:VELKOMMEN!
:VISDOMSORD
:KONTAKT OSS
:LUKKET FEST

VISDOMSORD

Vikingenes visdomsord:

Bedre bør har ingen enn mye mannevett; verre niste på vegen har ingen enn den som har drukket for mye.

Så godt for folk som folk sier, er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett.

Tosken måper og mumler dumt, der han sitter som gjest i gilde; straks han får den første slurken, er det ute med alt vettet.

Mjødbegeret skal du tømme, men hold måte med drikk, tal det som trengs eller ti; kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs.

Uklok mann ligger alltid våken og tenker på mange ting; da er han trøtt når dagen kommer, alt er i ulage som før.

Uklok mann tror alle som smiler er hans venner; han vet ikke det at bak vennlige ord kan den kloke skjule svik.

Ta deg oftest et tidlig måltid, om du ikke skal på gjesteting; en skal ikke sitte forsluken og grådig, aldri si et ord.

Middels klok bør en mann være, ikke altfor klok; fagrest livet lever den mannen som vet måtlig mye.

Opp i otta og ut må han som vil røve liv og rikdom; sjelden får liggende ulv et lår eller sovende mann seier.

Den som gjerne vil gjelde for klok, skal utveksle nytt med andre; én skal vite, men ikke to, vet tre det, vet all verden.

Ikke vet den som ingenting vet, at gullet gjør mange gale; én er grunnrik, en annen fattig; legg ham det ikke til last.

Av evnene sine bør en aldrig skryte, far heller varsomt med vettet; når en klok og fåmælt kommer til gards, går det ham sjelden galt.

Uklok er den mann som setter sin rikdom på spill og drikk; visest mann veddet og vant, tømte begeret og gikk.

Åpner du døra til ukjent hus, skal du være varsom, skal du være vaktsom, for uvisst er å vite om uvenner alt sitter benket der inne.

Gjeve vertsfolk! en gjest er kommet, hvor skal han sette seg? på vedlag ved døra venter han nødig, om han har viktig ærend.

Vett trenger den som vidt ferdes, heime er livet lett; til spott blir alle som ingenting vet og kommer blant kloke folk.


odin.jpg
Odin "den vise"

Av evnene sine bør en aldrig skryte, far heller varsomt med vettet; når en klok og fåmælt kommer til gards, går det ham sjelden galt.

Lykkelig er han som får høre fritt ros og ømme ord; ugreit er det når andres dom ligger i lukket bryst.

Vidt omkring skal en komme blant folk, før en kan vite visst; hva som skjules i sinnet hos den som vet å mestre sitt vett.

Buskapen vet når den ventes heim, da går den til gårds fra beitet; men uklok mann kjenner aldrig mage-målet sitt.

Vesal mann, som er vrang og lei, støtt han laster og ler av andre; han burde visst, men han vet det ikke, at han ikke er fri for lyter.

Ordet til mann som aldrig tier, står ofte på utrygg grunn: rappmælt tunge som tøyle mangler, galer seg ulykke ofte.

Omveg er det til utro venn om ved bygdevegen han bor; men til sann venn fører snarveger, om han er langt av lei.

Ta farvel, ikke vær på gjesting støtt på samme sted; lett kan det hende en blir lei av den kjære om han glemmer å gå.

Liten heim er bedre enn ingen, heime er hver mann herre; med to geiter og tauraftet sal trenger en aldrig å tigge.

Ung var jeg engang og ensom gikk jeg, da fór jeg vill på vegen; følte meg rik da jeg fant en annen, mann er manns glede.

Gavmilde og modige menn lever best, aler sjelden sorg; men uslingen tror at alt er farlig , den gjerrige gruer for gaver.

Klærne gav jeg på grønne vollen til to trellmenn; de sto der som folk da de fikk seg klær, ussel er kleslaus kar.

Liten flo, liten fjære; smått er menneskesinnet; alle ble ikke jamnkloke, over alt er det ymse slag.