Bedre bør har ingen enn mye mannevett; verre niste på vegen har ingen enn den som har drukket for mye.
Så godt for folk som folk sier, er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett.
Tosken måper og mumler dumt, der han sitter som gjest i gilde; straks han får den første slurken, er det ute med alt vettet.
Mjødbegeret skal du tømme, men hold måte med drikk, tal det som trengs eller ti; kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs.
Uklok mann ligger alltid våken og tenker på mange ting; da er han trøtt når dagen kommer, alt er i ulage som før.
Uklok mann tror alle som smiler er hans venner; han vet ikke det at bak vennlige ord kan den kloke skjule svik.
Ta deg oftest et tidlig måltid, om du ikke skal på gjesteting; en skal ikke sitte forsluken og grådig, aldri si et ord.
Middels klok bør en mann være, ikke altfor klok; fagrest livet lever den mannen som vet måtlig mye.
Opp i otta og ut må han som vil røve liv og rikdom; sjelden får liggende ulv et lår eller sovende mann seier.
Den som gjerne vil gjelde for klok, skal utveksle nytt med andre; én skal vite, men ikke to, vet tre det, vet all verden.
Ikke vet den som ingenting vet, at gullet gjør mange gale; én er grunnrik, en annen fattig; legg ham det ikke til last.
Av evnene sine bør en aldrig skryte, far heller varsomt med vettet; når en klok og fåmælt kommer til gards, går det ham sjelden galt.
Uklok er den mann som setter sin rikdom på spill og drikk; visest mann veddet og vant, tømte begeret og gikk.
Åpner du døra til ukjent hus, skal du være varsom, skal du være vaktsom, for uvisst er å vite om uvenner alt sitter benket der inne.
Gjeve vertsfolk! en gjest er kommet, hvor skal han sette seg? på vedlag ved døra venter han nødig, om han har viktig ærend.
